Teamet hans ble selvgående, og så tok han seg seks måneder lønnet permisjon.
Magnus bygde butikken fra bunnen av uten høyskoleutdanning, men med en sterk indre motor som aldri stanset.
Han var alltid sist ut av butikken.
Han fiksa det som mangla, retta på det som var gærnt, og ordna det andre ikke så. Kveld etter kveld. Alene.
Den motoren hadde sin pris.
Han jobbet til han kastet opp, og så fortsatte han likevel. Hodet var så fullt at en beskjed til bare skapte smerte.
Og så kom jula.
Den unge datteren hans pyntet juletreet. Hun holdt opp en julekule, så på ham og sa: "Pappa se! Pappa se!"
Han stod rett ved siden av henne.
Men inne i ham gikk tankekverna. Vaktlista, varene som skulle komme, en ansatt han burde tatt en prat med, hvordan julehandelen egentlig gikk.
Hun ga opp og festa kula sjøl.
Han hadde vært helt til stede med kroppen. Men han hadde ikke sett henne.
Det som snudde alt for Magnus var ikke å jobbe mindre.
Det var ett enkelt grep, og det var så enkelt at han ikke trodde det ville virke engang.
Han begynte å stille spørsmål i stedet for å gi svar. Begynte å lytte i stedet for å løse. Begynte å skape rom så folk fant svarene sjøl, og dermed fikk de ta eierskap.
Gradvis skjedde det noe.
Folk begynte å komme med løsninger, ikke bare problemer. De tok beslutninger uten å spørre ham først. De hjalp hverandre når noen hadde det vanskelig, uten at han trengte å organisere det.
Så var det en tirsdag. Magnus gikk inn i butikken og innså at alt gikk helt perfekt uten ham.
Da tok han seg seks måneder lønnet permisjon.
Jeg husker den dagen, for det er den dagen vi møttes og spiste middag for å feire. Bedriften til Magnus vokste videre uten ham.
Han sier selv at han ble glad fra magen, ikke bare i hodet, men fra magen og opp. En glede han ikke hadde kjent på mange år.
Og den fine datteren hans er i dag assisterende butikksjef. Når Magnus besøker henne på jobben, holder han seg bevisst tilbake og kommenterer ingenting.
Fordi nå ser han henne.
Det Magnus oppdaget er ikke en lederteori.
det er det som skjer når du slutter å være svaret og begynner å skape rom der andre finner svaret selv.
De fleste lederne jeg møter har allerede denne evnen. De har aldri satt et ordentlig navn på den, eller sett hva som er mulig når den brukes bevisst.
Magnus hadde ikke det heller. Men så fikk han det.
Jeg hadde fire lange dybdeintervjuer med ham til boka, og jeg holder ikke noe tilbake.
Jeg ønsker virkelig at så mange som mulig av lederne i Norge kan lese den boka, ta med seg de verktøyene, de inspirerende historiene, og sammen gjøre en forskjell.
"Lederen alle vil følge" er i forhåndssalg nå, og jeg vil så gjerne gi den en skikkelig rakettfart ut til lanseringen.
Bestill her: https://petersvenning.no/bok
I morgen forteller jeg om Eygunn.
Hun visste at hun kunne coache, og alle rundt henne visste det.
Men noe holdt henne fast i nesten seksti år.
Og så løsnet det.
Masse kjærlighet.
Peter