Nå vil jeg dele sannheten som endrer alt for meg, og som kan endre alt for deg.
Nå vil jeg dele sannheten som endrer alt for meg, og som kan endre alt for deg.
Du kan få enda mer ut av dette ved å se meg fortelle deg alt om det på YouTube HER, eller høre meg lese det til deg på Spotify HER.
For denne uka har jeg sett gjennom alt det jeg har lagd av bøker, webinarer, videoer og e-poster, og så har jeg virkelig analysert det.
Og så har det vært litt av en reise, fra tvil til klarhet. Fra å lure på om jeg hjelper folk, til å vite at ja, det gjør jeg. Det sier dem jo, men ikke på den måten som jeg trodde.
Så la meg dele den dypere sannheten om hvordan det kan bety for deg.
For det første innså jeg at min styrke ikke er ekspertisen.
Ikke er nødvendigvis at jeg har vært munk i fem år, at jeg har utdanna 750 coacher, at jeg har hjulpet dem med å lage business.
Men det er ikke det jeg veit som er min største styrke.
Det er sårbarheten min, og hvordan jeg kan romme meg selv og andre.
Sånn som da jeg delte min indre kamp rundt denne YouTube-kanalen...
Jeg delte for noen videoer siden eller e-poster siden.
Eller da jeg fortalte om min historie med å ha disse sju negative jantelovsetningene som holdt meg helt tilbake og underprisa meg.
Og så løsna jeg både på YouTube-proppen og på den der pengeproppen. Og så kunne jeg tjene folk og gjøre en større forskjell.
Eller om at jeg står her nå og er helt åpen om at jeg fortsatt lærer. Og jeg syns det er kjempegøy.
Og det gir jo folk tillatelse til å være seg sjøl. Være i prosessen, være der de er, uten å være perfekte, uten å ha alt ferdig.
Og idet vi gir den tillatelsen, så slutter vi å kjempe imot oss selv, og da skjer livsendringa. Da skjer transformasjonen.
Og det andre jeg fikk med meg, var spørsmålet: Er jeg kvalifisert?
Hvor til og med jeg begynte å spørre meg selv: Hjelper jeg faktisk folk? Er jeg kvalifisert?
Og svaret på det finner man ikke i bunken med sertifikater, diplomer, sertifiseringer eller oppblåst selvtillit.
Du finner det når du kontakter de du har hjulpet, ser dem i øynene og den menneskelige utvekslinga du får.
Du får det i meldingene, takknemligheten og gleden du får.
Du får det når du ser endringene de gjennomfører.
Som Erik som sto helt fast i en jobb, han følte at nå ble det tungt. Det ble tommere og tommere å være her.
Og så kunne han bruke den erfaringa til å rekke en hånd ut til nettverket og si: "Hei. Dette er det jeg satser på nå. Vet du noen som det kunne passe for?"
Og så sendte folk vennene sine eller rakk opp hånda si sjøl.
Og dermed kunne han erstatte den gamle inntekta si som leder.
Starte som coach, ha mye større tidsfrihet, økonomisk frihet, men også frihet til å gjøre det som er meningsfullt og dypt og viktig.
Og Katrine, som hadde én sånn historie som jeg skrev for henne...
Det jeg skrev for henne ble til etter et times intervju som handler om:
"Hva er det som er din historie? Hva har du gått gjennom? Hvor er du? Hva er viktig for deg?"
Basert på det skrev jeg en post som hun kunnen sende til nettverket sitt. Eller som hun gjorde ved å poste på Facebook én gang.
Og så kommer det inn nok mennesker som sier "jeg vil gjerne prate med deg", som gjør at hun kan leve av det.
Eller Magnus som tvilte på seg selv, men som ble trygg, og så sa alle ja.
Solveig som tvilte: "Kan jeg gjøre det her? Jeg er jo 62 år." Ja, selvfølgelig. En perfekt alder. Og som kunne bygge en full praksis.
Hugo, som var sånn: "Jeg er jo lastebilmekaniker, jeg er liksom ikke coach." Ennå.
Så tok han coach-utdanning og trente seg på coaching-spørsmål og romme folk til å komme fra et sted av kjærlighet.
Og så hadde han jo en levd erfaring som han delte, og som folk hadde sett i ham. Og dermed inviterte han dem. Så sa folk ja.
Han kunne også gjøre den endringa til å jobbe med andre, tjene nok på dette, erstatte den jobben og gjøre det som er dypere, meningsfullt og fullt av glede.
Og ingen av de folka her var perfekte når de starta. De var bare ekte. De var seg sjøl.
Og den ektigheten skaper tillit, og tilliten åpner et rom som skaper transformasjon.
Og for det tredje så skjønte jeg at tvilen ikke diskvalifiserer deg.
Når jeg tvilte på meg selv, så kunne jeg likevel være til hjelp.
Når disse folka jeg nettopp snakka om - Magnus, Solveig, Hugo, Katrine og Erik - når de tvilte på seg sjøl og likevel fikk støtte til å gjøre det, så skjedde magi.
Så den tvilen gjør deg mer menneskelig, mer kontaktbar. Den kvalifiserer deg.
Fordi folk... Folk som aldri tviler på seg sjøl... De kan ikke hjelpe andre gjennom tvil, for de skjønner ikke hva det handler om.
Og folk som aldri har hatt sånn indre kamp, hvis de fins, de kan ikke guide andre gjennom det.
Men folk som aldri har vært usikre, hvordan skal de skape trygghet for andre?
Det er en sånn mismatch.
Så tvilen som du har holdt og har vært i, den holder deg ydmyk, og den indre kampen du har stått i, gjør at du har empati for andre.
Og den usikkerheten du har kjent på, den gjør deg menneskelig.
Og vi mennesker, vet du hva vi stoler på? Spesielt nå som AI er overalt? Vi stoler på mennesker.
Så hva har jeg tenkt å gjøre med det?
Jeg har tenkt å slutte å prøve å være perfekt. Bare dukke opp her, sånn som denne videoen jeg linket til øverst. Ikke særlig perfekt.
Men jeg fortsetter å være ekte. Jeg vil ikke skjule prosessen min. Jeg vil fortsette å dele den åpent.
Og så vil jeg... Jeg har ikke alle svara, men jeg øver meg på å stille bedre spørsmål.
Så hva bør du gjøre?
Hvis du kjenner deg igjen i de tre spørsmålene som jeg delte i forrige video, og at du er en som ser mulighetene i folk før de kan se det sjøl, hvis du har gjort en betydningsfull endring i ditt eget liv og har en livserfaring du vil dele med andre...
Hvis du bryr deg mer om å løfte andre enn å sitte på "jeg er ikke klar ennå"-tommelen...
Da slutter du å vente på en tillatelse som aldri kommer.
Da slutter du å vente til du føler deg klar for dem. Vi blir aldri helt klare.
Da slutter du å vente til du er perfekt fordi vi blir aldri perfekte.
Du begynner å stole på det du allerede har i deg.
Du begynner å dele det som du allerede veit.
Du begynner å hjelpe på den måten som føles helt naturlig og ekte og sann for deg.
Men kanskje trenger du også å høre det fra noen andre?
Når jeg har stått fast og har delt det, og så har jeg fått coaching gjennom det, og så er det folk som har støtta meg. Jeg søker alltid. Jeg har mentorer. Nå er det tre mentorer som støtter meg.
Kanskje trenger du også at noen ser deg og sier: "Du, du har det som skal til." "Du har det."
Kanskje trenger du en samtale hvor du kan få høre noe som kan se din kvalifikasjon, og som kan hjelpe deg å se dine muligheter.
Nettopp derfor skal jeg strekke ut hånden og invitere deg til en sannhetssamtale. En gjennombruddssamtale hvor vi utforsker hvor du er nå, og hvor du virkelig vil.
Og så skal vi finne ut: Hva er det som holder deg tilbake?
Og med din unike situasjon, som er helt annerledes etter å ha holdt mange tusen sånne samtaler, så vil vi vite at din situasjon er helt unik og trenger en skreddersydd plan.
Det her er ikke en salgssamtale. Slapp helt av.
Jeg hjelper alle i samtalen, uansett om det matcher eller ikke.
Men hvis det viser seg at du er en match for det vi gjør i Mastercoach-utdannelsen, da kan jeg fortelle deg om den og invitere deg inn.
Hvis noe annet er bedre for deg, vil jeg heller henvise deg til det. Eller bare gi deg planen, og så får du den av meg.
Så det her er en ekte coaching-opplevelse hvor du får smake på den endringa - transformasjonen som du kan skape for andre.
Så hvis det høres kult ut, du har lyst på en sånn prat, så kan du gå til viprates.no. Der finner du kalenderen min, så kan du booke en samtale.
Det viktigste er at du slutter å vente på å føle deg klar.
Du slutter å vente på sånn ekstern validering, at noen utenfor skal si at: "Ja, nå er det bra nok."
For inni deg er det et sted som allerede veit. Og det stedet er fullt av kraft. Og det er på tide at du begynner å stole på det stedet, på intensjonen din og på bevisene som du allerede har på de menneskene du gjør en forskjell for.
Du kan jo se at: "Hei, jeg gjør en positiv forskjell for andre."
Så uansett om du velger å ta denne praten med meg eller ikke, så ta iallfall ett steg videre. Mot den dypere meninga du søker. Mot den friheten som venter på deg.
Mot den dypere roen som gjør at du kan romme deg selv og andre. Mot den kjærligheten. Den større kilden av lys og fred og kjærlighet som flyter igjennom deg, som kan hengi deg inn. Og det kan du være i tjeneste til.
Fordi jeg tror at du har alt det du trenger inni deg. Og bare slipp det til.
Gjennom alt det her - jeg har lagd en serie med videoer om det her nå - og jeg har lært noe veldig viktig:
Folk trenger ikke at du skal være ferdig med reisa di for å kunne hjelpe dem på deres.
De trenger ikke at du har blitt totalt opplyst for å kunne lyse opp stien for dem.
Det kan du gjøre akkurat nå.
Så hvis du fortsatt tviler på om du er kvalifisert, så husk at tvilen din er ikke et tegn på at du ikke er klar. Det er et tegn på at du bryr deg.
Og folk som bryr seg, det er akkurat sånne mennesker vi trenger som coacher.
For å løfte folk som sliter, til å gjøre en større forskjell i verden, og til å spre det lyset som vi alle har i oss.
Flere som stiger inn i det og tillater det å skinne ut, så folk kan kjenne det igjen og spre seg. Det er det verden trenger nå.
Vi trenger folk som går bakenfor polariseringa - vi har jo veldig polarisert samfunnet nå - bakenfor identiteten, at jeg er den, og du er den, og vi er mot hverandre.
Til å se at vi alle er ett. Vi er alle kobla på en større kraftkilde av fred, frihet, kjærlighet og glede. Og så være det, og så gi det til andre.
Om det er med meg eller andre, spiller ingen rolle. Det som spiller en rolle, er å åpne den krana og slippe ut den flyten og være der i tjeneste til andre.
Tusen hjertelig takk for at du leser helt hit. Jeg gleder meg til å konnekte enda dypere med deg. Som menneske og som lysarbeider.
Masse kjærlighet.
Peter