Her om dagen så hadde jeg en brainstormsession hvor jeg pratet med ei som heter Silje.
Hun heter noe annet da, men jeg liker å anonymisere folk, så la oss kalle henne Silje.
Hun hadde alt på plass.
Hun hadde god inntekt, flere prosjekter på gang og frihet til å jobbe som hun ville.
Men hun kjente at noe manglet.
Hun sa til meg at "Jeg har lyst til å prate mer egentlig med folk".
Hun hadde nemlig funnet det perfekte rommet.
Hun hadde to deilig store sofaer som var plassert akkurat riktig for dype samtaler, og hun visste at hun ville mer.
Hun visste at hun ville hjelpe andre på et dypere nivå, men hun kjente hun kom ikke i gang.
Hun sa "Jeg har så mange baller i lufta, men kanskje jeg utsetter fordi jeg bare skal gjøre det først og så det, og så det, og så det".
Kjenner du deg igjen?
For det er et underliggende mønster her.
Jeg spurte hva som egentlig holdt henne igjen.
"Jeg vet ikke helt" sa hun.
"Jeg har så mange ideer oppe i hodet mitt som spinner rundt, og så er jeg kanskje ikke kniven opp på strupen hvis du skjønner.
Så det er ikke sånn at jeg må jo ikke det her".
Og der stoppet jeg henne.
For når du spinner ideer og du finner andre ting å gjøre, og du utsetter det du egentlig vil, så hører jeg at det er et underliggende mønster der.
Og det er det jeg kaller et skjult anker, og det er det som gjerne holder folk igjen.
Og det underliggende mønsteret som holder deg igjen, er det fordi det er skummelt å gjøre det som egentlig er lett?
Så da er vi inne på desperasjon vs inspirasjon.
Fordi Silje trodde hun trengte å ha kniven på strupen for å starte.
Men det er to motivasjoner som driver oss fremover.
Du kan enten være motivert av desperasjon, eller du kan være motivert av inspirasjon.
Og desperasjon er jo selvfølgelig når vi må.
Inspirasjon er når vi vil.
Og folk lukter forskjellen.
Når du kommer i en samtale med noen, så er spørsmålet: inviterer du dem til å jobbe med deg som coach fra en desperasjon eller fra inspirasjon?
Silje for eksempel.
Hun ville ha et rolig liv.
Hun ville ha frihet.
Hun vil ikke drive med det vi kaller hustle.
Hun vil ikke kjempe, hun vil ikke brenne seg ut.
Hun vil gjøre en dyp, meningsfull forskjell for andre, men på sine egne premisser.
Og da er det ikke å skape en desperasjon hun trenger.
Det hun trenger er klarhet.
Det er ikke mer press.
Det er å velge det som er sant.
Så hva om du ikke trenger mer press?
Kanskje du også har alt på plass sånn egentlig.
Kanskje du også har erfaring at folk kommer til deg for råd.
Kanskje du også utsetter det du egentlig vil?
Kanskje du også tror du trenger mer press eller mer desperasjon eller kniven på strupen før du starter?
Men hva om det ikke er sant?
Hva om det eneste du trenger er å bestemme deg?
Det er nemlig så mye kraft i beslutninger.
Når du har tatt en beslutning og du går for den, da er det som om det har skjedd allerede.
Jeg hadde en samtale i stad rett før jeg spilte inn det her til deg.
Med en annen som var på samme brainstormen.
Og når vi hadde hvor han ba om en samtale hvor vi kunne gå dypere og mer personlig.
Og det må man ikke for å være på brainstormen.
Men han fikk det.
Og da sa han at han kjente at det her var en beslutning som han hadde valgt allerede.
Det her valgte han at han var klar for det neste.
Og så dukket jeg opp, og da var det helt naturlig for han å bli med i Mastercoach programmet.
For det er nemlig så mye kraft i beslutninger.
Så når du har tatt en beslutning i deg selv og sier nå skal jeg ta det neste steget mitt.
Nå skal jeg bruke livserfaringen min.
Nå vil jeg skape mer frihet.
Nå vil jeg skape mer flyt.
Nå vil jeg skape en dypere meningsfull forskjell for andre.
Når du tar den beslutningen og går for det, da har det skjedd et sted i deg selv allerede, og så dukker det opp i livet.
Så jeg vil at du tar den beslutningen fordi nå er det snart jul, og det er tid, jeg vet ikke når du hører det her da, men jeg spiller inn det her for deg 18. desember.
Nå er det faktisk snart jul, og det er tid i alle fall for å reflektere over livet ditt uansett når du hører det her.
Men i romjula er det så mange som har det.
Så hva vil du egentlig virkelig framover?
Hva vil du det neste året?
I neste e-post, og kanskje også i neste podcast skal jeg fortelle om Morten.
Han hadde nemlig tusen planer, og han kunne analysere dem.
Han kunne lage masse strategier.
Han lagde kart overalt.
Han tenkte og tenkte og tenkte.
Men han stod fast.
For han tok ikke det første steget før han forstod én ting.
Mer om det i morra, Peter
PS: Hvis du vil finne en dypere inspirasjon til hvordan du virkelig kan komme deg fremover, så kan du få min korte, fine bok. "Bli Master Coach" heter den.
Du kan få den helt gratis hvis du går til https://Coachbok.no .
Og så har du noe kort og fint å lese i jula som kan inspirere deg til å ta det steget du trenger.
Masse kjærlighet!
Takk for at du hørte på og har så mye glede og kjærlighet til deg!