I dag tar barna mine påskeferie. Fra skolesystemet vårt er, som ikke laget for å hjelpe deg å tenke selv - det er laget for å få deg til å passe inn.
Det er ikke vondt ment.
Det er bare slik systemer fungerer. og de fleste av oss har gått gjennom minst tolv år med trening i å akseptere virkeligheten slik den er presentert
- ikke stille spørsmål ved den.
Jeg var heldigvis ett unntak.
Du MÅ høre Podcastepisoden jeg spilte inn om dette.
Der får du høre flere viktige historier jeg ikke nevner her i e-posten.
Det handler om hva som skjer når du vokser opp i et miljø der ingen forteller deg hva du skal mene.
Da jeg var 16 begynte jeg på Forsøksgymnasiet i Oslo.
Det som var annerledes der:
ingen karakterer.
Alle beslutninger ble tatt i allmøte, der elever, lærere og ansatte hadde én stemme hver.
Lærerne var ikke autoriteter - de var ressurser og venner, nesten.
Alle elever tok privatisteksamen, fordi å ha en lærer som skal sette standpunktkarakter skaper et skeivt maktforhold mellom lærer og elev, som ikke fremmer læring og utvikling.
og vi ble sterkt oppfordret til å finne vår egen måte å lære på.
Ikke den måten læreboka foreslo - men den som faktisk fungerte for oss.
Det var et sjokk. og det var det beste sjokket jeg noensinne har fått.
For det de egentlig lærte meg var dette:
du trenger ikke akseptere virkeligheten slik den er presentert for deg.
De fleste arbeidsplasser trener oss videre på det skolen startet - tilpass deg, lever det som forventes, ikke tenk utafor boksen, fordi det blir fort tungvint.
og det koster noe.
Det koster evnen til å spørre: trenger det egentlig å være sånn?
Tre ting å kjenne etter på i dag:
1. Tenk på én ting i livet eller jobben din som du bare har akseptert - uten å egentlig ha valgt det. Det kan være en møtestruktur du alltid har vært med på, en forventning fra andre, en måte å rapportere på som ingen egentlig liker.
2. Spør deg selv: hvis jeg begynte helt på nytt og designet dette selv, ville jeg valgt det samme?
3. Du trenger ikke rive ned alt. Men du kan velge én liten ting å gjøre på din egen måte etter påske - og se hva som skjer.
Og du, i morra skriver jeg om tre menn i en bil som alle hadde levd på gata - og hva det ga dem som ingen utdanning kan gi.
Hjertelig hilsen, Peter
P.S. Den 8. april holder jeg en kickoff for deg som er klar til å begynne å tenke litt friere. Du er hjertelig velkommen: petersvenning.no/kickoff