Her er linken jeg nevner: https://petersvenning.no/webinar?podcast=all
Før jeg begynte å jobbe med ledere, med Leadership by Heart for 18 år siden, var jeg munk i fem år, mye av det i India.
En dag satt jeg i tempelet i India.
Inni meg var det en dundrende stillhet. Rundt meg var alle de indiske lydene og duftene og fargene.
Og så kjente jeg en dyp ro og en boblende glede og en lettende frihet og en uendelig kjærlighet som bare fløt gjennom meg.
"Ah, det her er det jeg alltid har lengta etter."
Så hvilte jeg i det lenge. Og da mener jeg lenge, månedsvis.
Men så kjente jeg: hæ? Dette her har jeg jo alltid vært. Jeg kan aldri miste det. Det er med meg før, under og etter.
Og så vokste det opp noe enda større i meg. En sterk lengsel etter å dele det her med andre.
Og jeg er jo norsk. Jeg kan språket, kanskje ikke så veldig elegant, men dog.
Så jeg reiste hjem.
Men det tok lang tid før jeg kunne snakke et språk som lederne skjønte.
Jeg ble headhunta inn i lederutvikling, i store norske selskaper du garantert har hørt om. Men det de ville prate om, var ikke i nærheten av det de egentlig trengte. Det var bare skrap i overflata.
Så starta jeg Pusterom for ledere, sammen med en god venn.
Jeg husker en av samlingene i Oslo. Det var 56 ledere der, smekkfullt. Jeg hadde leid et yogastudio, eller var det en akupunkturklinikk, et eller annet.
Og det var helt fantastisk.
Folk kom bort til meg og sa: «Åh, det er så fint når du guider meditasjonen. Det er så fint det du prater om. Men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal bruke det. Jeg lever jo ikke som en munk.»
Så jeg måtte finne ut hvordan jeg kunne kommunisere dette.
Det tok lang tid. Men det begynte med at jeg coacha disse lederne.
Og da fant jeg ut hva de faktisk sto i. Under problemene de fortalte om, fant jeg noe dypere, som de ikke engang visste at de bar på.
Jeg kaller det et skjult anker.
Jeg seiler, og jeg elsker å ha seilbåt. Derfor veit jeg veldig, veldig, veldig godt hva et anker du ikke veit om gjør med deg. Du står bomstille, sjøl om du gir all kraft framover.
Det er sjelden mangel på kunnskap som er problemet. De fleste veit hva de burde gjøre. Men så tar et gammelt mønster over når det blir travelt.
Og da jeg sjøl fikk tak i det, og lærte meg å møte det med kjærlighet og løse det opp i løpet av en samtale, med meg sjøl og med andre, så begynte ting å skje.
Stein Håkon tok en bedrift fra 116 til over 650 millioner i omsetning, fikk sykefraværet ned fra 9 til 2,7 prosent, og bedriften ble kåret til Årets Bedrift.
Magnus holdt på å kjøre kroppen sin helt i stykker. Han endte opp med et selvgående team, og kunne ta 6 måneder fri med full lønn.
Du tenker kanskje: wow, det er eksepsjonelle historier. Og det er de.
Jeg har jobba med 800 ledere, og jeg forteller om dem jeg kjenner aller best, fordi jeg har skrevet om dem i boka mi. Men jeg tror ikke det er noe spesielt med dem, skjønner du? Stein Håkon sa det sånn: «Det ga ord og struktur til det jeg allerede bar på.»
Poenget er at jeg tror du bærer på det samme. Du leder allerede som de beste. Men ikke hver gang.
Tirsdag holder jeg et gratis webinar kl. 12, i lunsjen, om akkurat det her.
Du får se hva du gjør på dine beste dager som leder, og hvordan du kommer tilbake til akkurat den måten å være på, midt i en travel og helt vanlig arbeidsdag.
Du melder deg på her:
https://petersvenning.no/webinar?podcast=all
Det tar bare et minutt.
Webinaret er fra 12 til 13, og du kan ha kameraet av eller på, det bestemmer du helt sjøl. Du må ingenting.
Og kjenner du etter ti minutter at det her ikke er noe for deg, lukker du bare Zoom. Ingen spør deg om hvorfor.
Jeg har lyst til å møte deg. Jeg har chatten åpen, tar spørsmålene dine og støtter deg underveis. For det var sånn jeg lærte å snakke til lederne så de skjønte det: ved å være sammen med dem og skjønne hva de står i.
Det blir så gøy.
Masse kjærlighet, Peter
P.S. Før tirsdag, prøv dette. Gå til en i teamet ditt som du kanskje ikke har hatt så dyp kontakt med i det siste, og spør: «Hvordan har du det, sånn egentlig?» Og så venter du. To sekunder lenger enn du pleier. Den oppmerksomheten og den stillheten er det folk trenger av deg nå.