Se denne her om du ikke tør å kalle deg coach fordi du ikke føler deg kvalifisert nok,
eller kanskje du tenker: "Hvem er jeg til å hjelpe og løfte andre?"
For i går kveld satte jeg også en YouTube-video, og budskapet i den var veldig enkelt:
“Vis at du kan hjelpe folk ved faktisk å hjelpe dem.”
Et råd som jeg har hørt hundrevis av ganger før de siste tiåra, fra mine mentorer,
fra eksperter, og fra alle som lærer bort innholdsmarkedsføring.
Men denne gangen traff det meg annerledes.
Plutselig kom spørsmålet som fikk meg til å stoppe opp:
Vent litt, tenkte jeg, hjelper jeg egentlig folk? Eller driver jeg bare og later som?
Jeg har skapt innhold hver eneste dag, i årevis.
Jeg har lagd videoer, jeg har lagd e-post, jeg har lagd innlegg,
jeg har hatt over 1000 live-videoer, og jeg har hjulpet over 750 mennesker å bli Mastercoacher.
Jeg har skrevet bestselgende bøker. Flere av dem.
Og jeg har holdt webinarer for tusenvis av folk. Men plutselig, i det øyeblikket
da jeg så på den videoen, så kjente jeg på noe som jeg ikke har kjent på på årevis:
Tvil.
Sånn rein, ubehagelig tvil. Hva om alt det jeg har gjort, bare er støy?
Hva om jeg har lurt meg sjøl til å tro at jeg gjør en forskjell?
Jeg glemte selvfølgelig alle tilbakemeldingene jeg får, heh eh,
men det merkelige er at denne tvilen ikke kom fra mangel på erfaring.
Den kom fra for mye eksponering for ekspertråd,
altså at jeg har sett for mye på folk som sier det samme.
Som tidligere munk i India, og etter 15 år med å guide folk
gjennom livsendrende transformasjon, så har jeg jo aldri tvilt på verdien av det jeg gjorde.
For jeg ser det jo rett foran meg hele tida.
Men når du blir bombardert med sånne budskap
om å bevise din verdi eller demonstrere din ekspertise hver eneste dag,
da kan jo til og med jeg begynne å lure på om jeg faktisk har noen verdi, ...
... Så jeg tok en beslutning som jeg aldri har tatt før.
Jeg skulle analysere alt.
Hver eneste klienttransformasjon. Det var gøy.
Hver tilbakemelding. Det var også gøy.
Hver samtale. Tidkrevende og gøy.
Hver e-post jeg har sendt.
Hver video jeg har laga.
Og jeg skulle finne ut: En gang for alle: Hjelper jeg egentlig folk?
Så … Lurte jeg på: Hjelper jeg egentlig folk, eller har jeg bare blitt god til å late som?
Mens jeg satt der med tvilen, innså jeg noe som er viktig,
og grunnen til at jeg deler det med deg:
Hvis jeg, som har 15 års erfaring og hundrevis av suksesshistorier,
hvis jeg kunne tvile på om jeg er kvalifisert nok til å hjelpe andre?
Hvor mange andre sitter der ute nå og tviler på sin egen kvalifikasjon?
Hvor mange erfarne fagfolk, ledere, coacher, terapeuter,
er det som har hjulpet mange mennesker gjennom årenes løp,
men som ikke tør å kalle seg coach fordi de ikke føler seg kvalifiserte nok?
Mange av dem har tatt mange kurs i coaching, lest bøker, lest LinkedIn-poster.
Likevel er tvilen her: Hvor mange er det som har endra sine egne liv,
endra sine egne karrierer, gått gjennom store livsforvandlinger,
men som tenker: "Hvem er jeg egentlig til å hjelpe andre?"
Så hvis du kjenner deg igjen i det her, hvis du har tenkt:
"Jeg vil hjelpe andre", men er jeg god nok?
Hvis du har livserfaring og visdom å dele, men du tviler på om det er nok,
da vil jeg dele noe veldig viktig med deg.
Da jeg analyserte 15 års arbeid med å transformere liv,
fant jeg noe som overraska meg fullstendig.
Fordi det kan endre hvordan du ser på din egen kvalifikasjon for alltid.
Og jeg har lyst til å dele mer av det.
Så i morra sender jeg deg en e-post om forskjellen
mellom det å gi informasjon og det å skape transformasjon.
Forskjellen er enormt verdifull.
Og jeg skal også snakke om hvorfor tvilen din,
kanskje det er det sterkeste tegnet på at du er kvalifisert.
Og så skal jeg snakke om den ene tingen som skaper dypere endring.
Mer om det i morra:)