«Pappa, se!» Han var der, men han så henne ikke. Historien om Magnus fra boka «Lederen alle vil følge», om mønsteret som får deg til å bære alt sjøl, og om spørsmålet som endra alt: Hva prøver du egentlig å bevise, og hvem betaler prisen imens?
Her er linken jeg nevner: https://petersvenning.no/webinar?podcast=all
«Pappa, se! Pappa, se!» Han var der. Men han så henne ikke.
Jeg vil dele en historie om Magnus, som jeg skriver om og følger gjennom hele boka mi, «Lederen alle vil følge».
Magnus er kjøpmann, og driver en fantastisk bra Kiwi-butikk.
Han var alltid først inn på jobben og sist ut. Han gikk etter de andre og fiksa det de ikke hadde gjort ordentlig. Fruktavdelinga, for eksempel, i stillhet, etter at de ansatte hadde gått.
Han trodde det var bra. At han gikk foran som et godt eksempel. Og det gjorde han jo.
Men kroppen sa stopp.
Han fikk så sterke magesmerter at han kasta opp svart på jobb. Han var så sliten at kona måtte hjelpe ham å tørke seg etter morgendusjen og kjøre ham til jobben. Hun sa at han burde hvile. «Nei, jeg skal på jobb. Jeg må!»
Og inni ham var det en stemme som sa: «Din pingle. Det her klarer du. Du skal ikke vise svakhet nå. Nå skal du gi gass.»
Så kom den andre delen av livet, den som ikke er jobben.
Det var jul. Magnus og datteren sto og pynta juletreet. Hun holdt opp en julekule hun syntes var skikkelig fin: «Pappa, se! Pappa, se!»
Magnus sto ved siden av. Men inni ham gikk vaktlista, varebestillinga, budsjettet og all tankestøyen fra jobben.
Så hun holdt julekula enda høyere. Og venta. Så ga hun opp, og festa den sjøl, uten å se mer på pappaen sin.
Han hadde vært der med kroppen. Men han hadde ikke sett henne.
Og under alt dette lå det et dypere spørsmål, som vi måtte nøste en del i for å komme til da vi jobba sammen:
«Hva er det egentlig jeg prøver å bevise, og hvem betaler prisen mens jeg gjør det?»
Så Magnus delegerte. Men han jobba like mye som før, fordi han fortsatt bar mønsteret inni seg.
Det som endra seg til slutt, var ikke fordelinga av oppgaver. Det var måten han møtte folk på. Han stilte gode spørsmål, lytta, rommet dem, og ga dem ansvar.
Han hadde gitt jobb til en tidligere rusmisbruker som hadde brutt seg inn i butikker. En dag kom Magnus med nøklene: «I dag er det du som stenger.»
«Nei, jeg kan ikke ta det ansvaret. Dette er millioner i verdier.»
«Jo, det kan du.»
Seinere, en tirsdag, ringte han meg. Han hadde gått inn i butikken og sett at alt gikk bra uten ham. «Peter, bedriften går bra uten meg. Jeg tar seks måneder lønnet permisjon.»
I dag er datteren hans assisterende butikksjef, i en annen butikk. Når Magnus besøker henne der, holder han seg bevisst litt tilbake. Hun får plassen.
Da hun var liten, sa hun: «Pappa, se.» Nå trenger hun ikke si det. Han er der, og han ser henne.
Og du, veldig viktig: Magnus er ikke en dårlig pappa. Jeg har vært hjemme hos ham og sett ham med barna og kona. Han er en god pappa, en god mann og en god leder.
Men etter noen tusen ganger med det samme mønsteret, igjen og igjen og igjen, kjennes det som om det er personligheten din. Det er det ikke. Det er fortsatt et mønster, og du kan bli fri fra det.
Det er aldri for seint.
På tirsdag kl. 12, i lunsjen, holder jeg et gratis webinar. Der ser vi på det gamle mønsteret som tar over når det blir travelt, og hva du kan gjøre i stedet.
Du melder deg på her:
https://petersvenning.no/webinar?podcast=all
Masse kjærlighet, Peter
P.S. Hvem rundt deg har sagt «se» i det siste? Med ord eller uten ord. Hvem er det som trenger å bli sett nå?
Om Peter Svenning: Peter var munk i fem år, mye av det i India. Siden 2008 har han utdannet 800 ledere og Master Coacher gjennom Leadership by Heart, og boka hans «Lederen alle vil følge» ble bestselger fra dag én.
Stikkord: ledelse, lederutvikling, utbrenthet, delegering, mønstre, tilstedeværelse, familie og jobb, Lederen alle vil følge, Peter Svenning, Leadership by Heart