Er du så redd for kjedsomhet at du har glemt hvordan det føles å bare VÆRE?
Er du så redd for kjedsomhet at du har glemt hvordan det føles å bare VÆRE?
Fordi, når var sist du bare... var?
Ikke gjorde noe. Ikke tenkte på noe spesielt. Ikke sjekket telefonen.
Bare var til stede.
For de fleste av oss er svaret: "Jeg husker ikke."
Vi lever i konstant flukt fra stillheten.
Musikk i øret. Podkaster i bilen. Sosiale medier i sofaen.
Alt for å slippe å være alene med oss selv.
En leder jeg snakket med nylig sa noe som traff meg som et lyn:
"Det er bedre å være i ingenting enn å ikke være i noe."
Først skjønte jeg ikke forskjellen.
Men så forklarte han:
"Stillhet er jo et knapphetsgode i dag. Folk er så fordypet i digital virkelighet og så mye input hele tiden at det blir støy.
... stillhet er jo et knapphetsgode."
"Vi trenger stillhet for å være i kontemplasjon. For å være i meditasjon. For å kunne være i ingenting."
Da skjønte jeg forskjellen:
“Å være i ingenting” med hans ord er jo det samme som
“Å være bevisst til stede i stillheten.
Å møte tomrommet med åpenhet.”, i mine ord.
Når han sa “Å ikke være i noe”
Mener han vel å være på autopilot. Fraværende. Nummen.
Som leder kjenner du begge tilstandene:
Øyeblikkene hvor du sitter i stillhet og plutselig kommer de beste ideene.
Og dagene hvor du fyller hver ledig sekund med aktivitet, men føler deg tom inni.
Den ene er næring. Den andre er flukt.
Den ene gir deg tilgang til din visdom. Den andre kutter deg av fra den.
Den ene fyller deg med energi. Den andre tømmer deg for energi.
Men vi har lært å være redde for stillheten.
Redde for å møte det som venter der.
Redde for å oppdage hva vi egentlig tenker og føler.
Så vi fyller dagene med støy og med aktivitet.
Og scrolling. For mye scrolling, sant?
Da er i "ikke i noe" - bare driver og driver uten å være til stede.
Men hva om stillheten - det "ingenting" du flykter fra - faktisk er der din største frihet venter?
Hva om tomrommet ikke er noe som skal fylles, men noe som skal møtes?
Hva om evnen til å "være i ingenting" er det som skiller virkelig store ledere fra de som bare går på autopilot?
I morra deler jeg historien om leirklumpen som aldri skulle i ovnen - og hvorfor det kan redde karrieren din.
Hjertelig hilsen,
Peter
P.S. Hvis du lengter etter stillhet, men ikke vet hvordan du skal finne den, så er det ikke tilfeldig. Det er tegnet på at du er klar for dypere visdom. Vi kan hjelpe deg finne veien: